Hagearbeid gir grønne gleder og er sunt for både kropp og sinn. Samtidig kan knær, rygg og skuldre sette begrensninger, spesielt for deg som er litt opp i årene. Her får du nyttige tips som hjelper deg å ta vare på deg selv mens du steller i hagen.
Når våren melder seg fra sin beste side, klør det lett i fingrene etter å komme i gang. Og det er det god grunn til! Hagearbeid gir kroppen god trening, styrker musklene, gir frisk luft og for mange også en ro det er vanskelig å finne andre steder.
Utfordringen er at kroppen ikke alltid henger med på entusiasmen, særlig i starten av sesongen, når du går fra en rolig vinter til mange timer med luking, graving og bøying. Mange får vondt i ryggen, stiv nakke eller ømme knær, noe som raskt kan ta motet fra en. Heldigvis finnes det gode måter å forebygge dette på.
Gjør kroppen klar før du begynner
Dette er spesielt viktig om våren, når kroppen ikke har brukt slike bevegelser på måneder. Ofte skyldes skader i hagen ikke at jobben er for tung, men at kroppen rett og slett ikke er vant til aktiviteten.
Sett et ur eller en alarm så du husker å ta pauser. En god regel er å bytte stilling eller oppgave omtrent hvert 15. minutt. Det handler ikke om latskap – pausen gjør at du kan fortsette neste dag også.
Riktig arbeidsstilling gjør stor forskjell
Unngå å jobbe foroverbøyd over lengre tid. Denne stillingen sliter mest på rygg og nakke, og kan være vanskelig å unngå helt i hagen. Likevel finnes det mye du kan gjøre for å begrense belastningen.
Noe av det mest effektive er å sette seg ned når du jobber nær bakken i stedet for å stå bøyd. Når du sitter, avlaster du knærne og unngår stillingen som gir smerter i korsryggen. Har du noe å støtte deg på når du skal reise deg igjen, sparer du kroppen for ekstra belastning.
Se vår hageskammel med knepute og håndtak →
Få hagen opp i arbeidshøyde
Noe av det smarteste du kan gjøre for ryggen, er å heve arbeidshøyden. Høye bed på 50–70 cm gir deg mulighet til å jobbe med rett rygg og slipper den dype bøyingen som belaster korsryggen. Oppstammede bærbusker som rips, stikkelsbær og solbær gir samme fordel, og fås hos de fleste gartnere og hagesentre.
Du kan også redusere behovet for luking ved å velge stauder som høstanemoner, hosta og dagliljer – de krever mindre vedlikehold og holder ugresset unna. Fiberduk under flis er en investering som sparer deg for mange timer på knærne.
Krukker med hjul er enkle å flytte uten løfting. Bruk grankongler i bunnen i stedet for stein til drenering, så blir de lettere. Sett gjerne krukken i en plastpotte som du plasserer i en leirpotte, så blir håndteringen enklere.
Velg riktige redskaper
Gode hageredskaper utgjør en stor forskjell for hvordan kroppen føles etterpå. Velg utstyr med langt skaft, slik at du kan jobbe med rett rygg. Grepet bør ha en sklisikker overflate og være tykt nok til å fordele belastningen over hele hånden, ikke bare på fingrene.
Elektriske redskaper kan være et godt alternativ, men prøv alltid produktet før du kjøper. Batteriet gjør ofte slike redskaper tyngre enn de håndholdte, og det kan gi utfordringer for håndledd og skuldre ved lengre bruk.
Gripetenger med langt skaft er et undervurdert verktøy. De kan brukes både til å samle opp hageavfall og til å jobbe i bedene uten å bøye seg – det sparer deg for mange unødvendige bøyinger i løpet av en dag i hagen.
Ta vare på hendene og fingrene
Hendene er hagens viktigste redskap, så husk å ta godt vare på dem. “Stopp mens leken er god” er et lurt prinsipp – du skal jo bruke hendene resten av dagen også.
Bruk begge hendene når du kan – det fordeler belastningen og skåner leddene. En god hagehanske med polstring gir beskyttelse til håndflaten og demper vibrasjoner fra redskaper. Har du gikt i hendene, kan en lett håndleddsbandasje gi ekstra støtte mens du jobber.
Lag deg en sitteplass med benk eller stol i hagen. Da har du et sted å ta en pause, trekke pusten og nyte resultatet av arbeidet ditt. Sett gjerne et ur så du husker å ta pauser underveis.
Når bør du søke hjelp?
Mild ømhet som forsvinner innen et døgn er helt normalt. Men hvis du opplever økende smerter, eller ubehag som ikke gir seg etter noen dager, bør du kontakte fastlegen eller en fysioterapeut. Det samme gjelder hvis du plutselig får sterke smerter etter løft.
Husk at kommunen ofte kan hjelpe med praktisk bistand i hagen hvis du ikke lenger klarer det selv. Undersøk hva slags hjelp du kan ha krav på.
