Knyster på føttene? Gode råd for mindre ømhet

 

Kanskje du har begynt å få vondt ved stortåen når du går tur. Eller kanskje du har lagt merke til en kul på siden av foten som ikke var der før. Knyster kan være plagsomme, men de trenger ikke å gjøre vondt hele tiden. For noen er de mest synlige. For andre merkes ømheten tydeligere i hverdagen.

Heldigvis finnes det flere måter å gjøre det mer behagelig for føttene på. Det handler både om å unngå trykk, finne riktig hjelp og vite når det er på tide å få foten undersøkt.

Hva skjer i foten?

En knyst ved stortåen oppstår vanligvis når tåen begynner å dreie inn mot nabotåen i stedet for å peke rett fram. Samtidig endrer knoklene rundt leddet stilling, slik at leddet blir mer fremtredende på siden av foten. Dette kalles hallux valgus.

Du kan bli øm rundt knysten, få hard hud eller oppleve at stortåen blir stiv. Noen får også vondt under forfoten. En lignende knyst kan sitte ved lilletåen, men den kalles en skredderknyst.

Fotens form og arv kan spille inn, og trange sko kan gjøre problemet verre. Visse sykdommer, blant annet leddgikt, kan også ha betydning. Knyster er altså ikke nødvendigvis et tegn på at du har gjort noe galt eller alltid har gått med dårlige sko. [1]

Små endringer kan gjøre hverdagen mer behagelig

Legg merke til når foten blir øm. Er det etter en lang gåtur, når du har stått lenge, eller når du bruker et bestemt par sko? Det kan hjelpe deg med å finne ut hva du bør endre. La foten hvile når den gjør vondt, og søk hjelp hvis selv korte turer blir vanskelige.

Hvis knysten er øm, kan du prøve en kald pakning pakket inn i et håndkle i opptil fem minutter om gangen. Is må aldri legges rett på huden. Har du nedsatt følelse eller dårlig blodsirkulasjon, bør du spørre helsepersonell først. [2]

Hard hud og liktorner kan også være en del av plagene. Da kan en fotterapeut hjelpe. Ikke skjær bort huden selv. Be om råd i stedet for å behandle på egen hånd hvis du har diabetes eller dårlig blodsirkulasjon.

Gi føttene plass, og prøv avlastning med omtanke

Skoene bør ha god plass rundt forfoten og helst lav hæl. Du trenger ikke nødvendigvis en større skostørrelse, men kanskje en bredere modell. I utvalget vårt av damesko og herresko kan du se etter bred eller ekstra bred passform på den enkelte skoen.

En myk knystbeskytter, en innleggssåle eller en tåskiller kan også være et alternativ. De avlaster på ulike måter, så en fotterapeut kan hjelpe deg med å velge. Begynn forsiktig: En beskytter eller tåskiller tar også plass i skoen og må ikke gjøre den trangere. [1]

Kan knysten forsvinne?

Mindre ømhet betyr ikke at knysten forsvinner. Sko, tåskillere og nattskinner kan hjelpe mot plagene, men du bør ikke forvente at de retter opp tåen permanent.

Det samme gjelder løfter om å trene bort knysten. Øvelser kan inngå i et behandlingsopplegg, men forskningen er usikker. En forskningsoversikt tyder på at det er mer sannsynlig å få mindre smerter enn å endre tåens stilling. Få gjerne hjelp med øvelser som passer for foten din, i stedet for å prøve å tvinge tåen på plass. [3]

Når er det på tide å få hjelp?

Du trenger ikke vente til knysten blir stor. Kontakt lege hvis smertene begrenser hverdagen din, tåen blir skjevere, eller du ikke blir bedre etter noen uker med avlastning. Har du diabetes, er det lurt å be om råd tidlig, særlig hvis du har sår eller har nedsatt følelse i føttene. [2]

Hvis stortåleddet plutselig blir svært rødt, varmt, hovent og smertefullt, bør du kontakte lege raskt. Det kan skyldes urinsyregikt eller en infeksjon, selv om du allerede har en knyst. Dette gjelder særlig hvis du også har feber eller føler deg syk.

De fleste begynner uten operasjon

En knyst trenger ikke å opereres bare fordi den er synlig. Mange kan få lindring med avlastning. Men hvis smertene vedvarer og gjør det vanskelig å gå, kan du snakke med legen om en operasjon kan være aktuelt.

Ved en operasjon korrigerer kirurgen ofte knoklenes stilling. Etterpå må foten beskyttes og avlastes en periode. Det er også risiko for blant annet stivhet, infeksjon og at knysten kommer tilbake. Derfor er det viktig å snakke om både hva du håper å oppnå med operasjonen, og hva behandlingsforløpet innebærer. [1] [2]

Referanser

  1. American Academy of Orthopaedic Surgeons: Bunions. Om årsaker, symptomer, avlastning og operasjon.
  2. NHS: Bunions. Gode råd om egenomsorg og når du bør kontakte lege.
  3. Hurn, S. E. m.fl. (2022): Effectiveness of Nonsurgical Interventions for Hallux Valgus: A Systematic Review and Meta-Analysis. Forskningsoversikt om behandling uten operasjon, publisert i Arthritis Care & Research.
Tidligere Neste