Knesmerter - Gode råd og løsninger – Seniorshop

Knesmerter er et svært vanlig problem. Kneet er et stort og komplekst ledd som bærer en stor del av kroppens vekt. Det består av bein, brusk, leddbånd, sener og muskler, som alle kan påvirkes av sykdom eller overbelastning.

Knesmerter blir vanligere med alderen fordi leddene gjennom livet utsettes for gjentatt belastning, og brusken gradvis slites. Selv uten tidligere skader kan aldring føre til stivhet og økt risiko for slitasjegikt, da kroppens evne til å reparere ledd og bindevev blir mindre effektiv.

Mange merker at de rundt 50-årsalderen begynner å kjenne lett smerte eller ømhet, spesielt etter lengre perioder med aktivitet eller når de står opp om morgenen. Dette betyr ikke nødvendigvis at det er en alvorlig skade, men det er kroppens måte å signalisere at kneet trenger ekstra støtte og omsorg.

De vanligste årsakene til knesmerter

Knesmerter kan ha mange ulike årsaker, og det er ikke alltid lett å vite hva som ligger bak. For å forstå hvordan man best kan forebygge eller lindre smertene, er det nyttig å kjenne til de vanligste årsakene. Noen knesmerter oppstår gradvis over tid, mens andre kan oppstå plutselig etter en skade eller overbelastning. Her er noen av de vanligste årsakene?

Slitasjegikt i kneet (kneartrose)

Slitasjegikt er en degenerativ leddsykdom der brusken i kneleddet gradvis brytes ned. Brusken fungerer som en støtdemper mellom beina. Når den slites vekk, gnisser beina direkte mot hverandre, noe som gir smerte, stivhet og redusert bevegelighet. Symptomer på slitasjegikt inkluderer smerter ved belastning, stivhet spesielt om morgenen eller etter hvile, hevelse, redusert bevegelighet og i avanserte tilfeller smerter i hvile.

Slitasjegikt rammer oftest eldre og sees ofte fra 40-50-årsalderen, spesielt hvis kneet tidligere har vært skadet eller har vært utsatt for langvarig belastning.

Overbelastning og idrettsskader

Knesmerter kan også skyldes overbelastning, for eksempel ved gjentatte bevegelser, for rask treningsstart eller svake muskler rundt kneet. Dette kan føre til senebetennelse, løperkne eller meniskskader.

Andre årsaker

Andre årsaker kan være betennelse i leddet, løsnet brusk, væskeansamlinger bak kneet eller smerter fra hofte eller rygg, som stråler ut til kneet.

Er det godt å bruke knestøtte?

Knestøtter kan være nyttige når de brukes riktig. De gir lett kompresjon som kan redusere hevelse og smerte, gir en følelse av stabilitet og kan hjelpe deg med å bevege deg tryggere uten frykt for smerte. Det er imidlertid viktig å forstå at knestøtter ikke helbreder slitasjegikt eller gjenoppretter brusk. De fungerer som symptomlindring og bør kombineres med øvelser, fysisk aktivitet og eventuelt fysioterapi.

Typer av knestøtter inkluderer elastiske knestøtter, som gir varme og lett støtte, støttebind med sterkere støtte som kan være bra hvis kneet føles ustabilt, og spesifikke knestøtter for slitasjegikt, som er designet for å avlaste området i kneet der brusken er mest slitt. Det er viktig å velge en knestøtte som passer til knets form og aktivitetsnivå, slik at den sitter komfortabelt uten å hemme blodsirkulasjonen.

Hva er den beste knestøtten for knesmerter?

Hvis du har opplevd en faktisk skade på kneet, eller hvis smertene har oppstått plutselig og er kraftige, er det en god idé først å få kneet vurdert av en lege eller fysioterapeut. En fagperson kan hjelpe med å avklare hva smertene skyldes, og gi veiledning i både øvelser og valg av hjelpemidler. På den måten reduserer du risikoen for å velge en knestøtte som enten gir for lite støtte – eller som begrenser bevegelsen mer enn nødvendig.

Det finnes mange forskjellige typer knestøtter, og de er utviklet for ulike behov. Valget avhenger blant annet av om smertene skyldes slitasjegikt, overbelastning, tidligere skader eller nedsatt stabilitet i kneet. Nedenfor får du en oversikt over de vanligste typene knestøtter og deres bruk.

Myke og elastiske knestøtter

Denne typen knestøtte er laget av lett og fleksibelt materiale, som er enkelt å ta av og på. De gir lett kompresjon rundt kneet, noe som kan bidra til å redusere hevelse og ømhet. De har ofte en varmende effekt, som kan lindre stive muskler og ledd. Elastiske knestøtter egner seg godt til lette smerter, overbelastning, begynnende slitasjegikt eller som støtte i hverdagen ved gange og vanlig bevegelse. De begrenser ikke bevegeligheten i nevneverdig grad og kan derfor brukes av mange til daglig.

Mer stabile knestøtter med sideskinner eller hengsler

Disse knestøttene er mer faste i konstruksjonen og gir en tydeligere stabilisering av kneleddet. De brukes vanligvis ved større ustabilitet, etter operasjoner eller ved mer komplekse kneproblemer, der kneet trenger ekstra støtte for å bevege seg korrekt. Sideskinner og hengsler hjelper til med å styre kneets bevegelser og kan redusere risikoen for feil vendinger. Jo mer stabil og rigid en knestøtte er, desto mer begrenses bevegeligheten, og derfor brukes denne typen ofte i samråd med helsepersonell.

Knestøtter med åpen patella (hull til kneskålen)

Mange knestøtter er utformet med en åpning rundt kneskålen, også kalt patella. Formålet er å avlaste trykket direkte på kneskålen og samtidig gi støtte rundt kneet. Denne typen knestøtte kan være en fordel hvis du opplever smerter rundt kneskålen, for eksempel ved trappegang, å reise seg eller lengre tids gange. Den åpne patellaen hjelper med å holde kneskålen riktig plassert og kan gi en mer behagelig støtte uten å trykke på de mest følsomme områdene.

Uansett hvilken type knestøtte du velger, er det viktig at den sitter godt og føles behagelig. En knestøtte skal støtte – ikke irritere. Mange opplever at riktig knestøtte kan gi økt trygghet i bevegelsen og gjøre det lettere å forbli aktiv i hverdagen, spesielt når det kombineres med regelmessig, skånsom trening.

Hvor lenge bør man bruke en knestøtte?

Det finnes ingen fast regel, men generelt anbefales det å bruke knestøtte i periodene når du er aktiv og trenger støtte, for eksempel under gåturer, trening eller når kneet føles ustabilt.

Støtten bør tas av når du hviler, så knemuskulaturen holdes aktiv. Hvis en knestøtte føles for stram eller forårsaker prikking eller kald/blek hud, må den justeres eller tas av.

Hvilken trening er bra ved knesmerter?

Her er en enkel oversikt over treningsformer som generelt er skånsomme og velegnede ved både slitasjegikt, overbelastning og aldersrelaterte kneproblemer.

Skånsom kondisjonstrening:

Gåturer i rolig tempo
Sykling, gjerne på treningssykkel
Svømming eller vanngymnastikk

Disse aktivitetene holder kneet i bevegelse uten å belaste leddet for hardt.

Enkle styrkeøvelser:

Sitt på en stol og strekk benet sakte frem og tilbake
Hev et strakt ben mens du ligger på ryggen
Lett bøyning i knærne med støtte fra en vegg eller stol

Styrkeøvelser hjelper musklene rundt kneet med å avlaste selve leddet.

Balanse og stabilitet:

Stå på ett ben om gangen (hold fast i en stol)
Rolige vektforskyvninger fra side til side

Disse øvelsene kan forbedre stabiliteten og redusere risikoen for feilbelastning.

Kan knestøtter brukes under trening?

Ja, mange opplever at en knestøtte gir ekstra trygghet under trening. En elastisk knestøtte kan gi lett støtte og varme, mens en mer stabiliserende knestøtte kan være til hjelp hvis kneet føles usikkert. Knestøtter bør dog ses som et supplement – ikke en erstatning for bevegelse og styrketrening.

Hvor ofte bør man trene?

Det er bedre å trene litt og ofte enn sjeldent og hardt. For de fleste er 10–20 minutter om gangen nok, gjerne flere ganger i uken. Regelmessighet er viktigere enn intensitet.