Av sykepleier Anette Kjær Seidler, Seidlerprivatecare.dk
Uansett alder er det avgjørende for vår fysiske og psykiske helse å være i bevegelse. En herlig spasertur i naturen kan gjøre underverker for alle, og er høyt på listen over ting vi forbinder med livskvalitet.
Livskvalitet handler ikke bare om å være fri fra sykdommer, men også i stor grad om å kunne nyte de små gledene i livet, som en tur i naturen. Forskning har vist at naturopplevelser stimulerer sansene våre, løfter humøret og reduserer stress, siden kortisolnivået synker når vi oppholder oss ute i naturen. Når vi beveger oss i naturen, gir sansene oss følelsen av å være en del av den. Denne følelsen er dypt forankret i oss som mennesker og skaper derfor ro og balanse.
Både unge og eldre kan ha behov for hjelp til å gjenvinne styrke og bevegelighet etter for eksempel en skade, operasjon eller sykehusinnleggelse. I rehabiliteringsperioden kan det være nødvendig med ulike typer hjelpemidler over kortere eller lengre tid. Naturens rehabiliterende effekt på blant annet stress, depresjon, angst, PTSD, demens og mange andre lidelser får stadig større plass i måten vi ser på behandling og rehabilitering.
Et eksempel fra virkeligheten:
Jeg besøker Ida (fiktivt navn) som privatsykepleier, og pårørende har informert meg om at hun har vanskeligheter med å gå etter en hofteoperasjon. Min oppgave er å få Ida rehabilitert. Ida bor i et flott hus, rett ved et naturskjønt område, som hun tidligere benyttet seg mye av. Hun har tydelige gangvansker og bruker sin rullator til å bevege seg i hjemmet. Gangen hennes viser klart tegn på manglende rehabilitering. Under den første samtalen om rehabilitering virker Ida meget skeptisk og har vanskelig for å tro at hun igjen vil kunne gå trygt utendørs på egen hånd. Hun er engstelig ved tanken på å bevege seg trygt utendørs igjen.
Under den innledende samtalen forteller hun meg at hun ikke har vært utenfor huset sitt på over 3 måneder, delvis på grunn av gangvanskene, frykten for å falle, og manglende nettverk til å hjelpe henne med denne oppgaven. Vel vitende om hvor viktig det er for vår mentale helse å komme seg ut i naturen og være blant andre mennesker, får jeg organisert og hentet en leie-rullestol samme dag. Jeg kler godt på Ida og tar henne med ut i den vakre naturen som omgir hjemmet hennes. Tårene triller nedover Idas kinn, ikke på grunn av vær og vind, men fra gleden over igjen å kunne kjenne vinden i håret, høre lyden av endene ved dammen, se bladene som vaier i tretoppene, lukte jorden og høre barn leke på lekeplassen i nærheten. Etter spaserturen er Idas motivasjon for rehabilitering mye mer positiv. Øynene hennes stråler når vi snakker om å tilbake kunne bevege seg ute.
Ida er i dag godt rehabilitert, rullestolen er returnert, og hun nyter igjen naturen, om ikke daglig, så flere ganger i uka, med god hjelp av rullatoren, de gjenvunne musklene og den flotte naturen.
*Ida har gitt samtykke til at hennes historie deles.
